Årsplan 2023-2025

Forord:

Årsplanen er et viktig dokument for personalet. Den skal bidra til å styre og vurdere virksomheten i barnehagen. Årsplanen skal også synliggjøre og dokumentere innholdet i barnehagen for brukerne og andre samarbeidspartnere.

Årsplanen bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen. Disse lovverkene sier mye om hva barnehagen må jobbe med. I årsplanen har vi beskrevet nærmere hva vi ønsker å legge vekt på, og hvordan vi ønsker å jobbe.

Praktiske opplysninger:

Voll gårdsbarnehage, Gamle jonsvannsveien 1, 7049 Trondheim.

Kontaktinformasjon

Avdeling: 45400230 - brukes ved fravær og beskjeder.

Britt Randi Bjøntegaard (styrer) - 92232601

Lisbeth Størseth (daglig leder) - 40848326

Epost - post@vollgardsbarnehage.com

Feriestengning:

Påska: Stengt alle virkedagene.

Feriestengt: To uker i juli. Som regel uke 28 og 29.

Julestengt: Stengt f.o.m 24. desember - t.o.m. 1. januar.

Ansatte:

Styrer/pedagogisk leder: Britt Randi “Bitte” Bjøntegaard

Daglig leder: Lisbeth Størseth

Pedagogisk leder: Hege Nilsen

Barnehagelærer: Sara Furø Davidsen

Pedagogisk medarbeider: Elin Sandvik

Pedagogisk medarbeider: Simen Andreas Tøndel Lysø

Lærekandidat 2.års praksis:

Lærekandidat 1.års praksis: Hibo Doaale

Vi samarbeider med forskjellige offentlige institusjoner og skoler som gir oss muligheten til å ha kandidater som jobber eller har praksis i barnehagen i lengre eller kortere perioder for å tilegne seg kunnskap og erfaring med barnehagen. Dette er en styrke og en fordel også for oss som jobber i barnehagen, da vi hele tiden må svare for og vurdere vårt arbeid.

Foreldremedvirkning:

Godt og tett samarbeid med barnas hjem er en vesentlig kvalitet ved en god barnehage. Foreldre og personalet i barnehagen har et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling. Den daglige kontakten er den viktigste, men formelle samarbeidsorganer sikrer foresatte en reell innflytelse på barnehagens drift.

I Voll Gårdsbarnehage har vi foreldremedvirkning gjennom:

  • Daglig møte: vi har daglig dialog med foreldrene ved hente og bringesituasjonen i barnehagen.

    Det er også foreldrenes ansvar at de har kontakt med personalet ved hente og bringesituasjonen.

  • Foreldresamtaler: Vi tilbyr to foreldresamtaler pr. år. Samtale kan også avtales ved behov utenom de fastsatte samtalene.

  • Foreldremøter

  • Foreldreråd: Alle foreldre som har barn i Voll Gårdsbarnehage er medlemmer av foreldrerådet, og kan melde saker til foreldremøter og samarbeidsutvalget.

  • Samarbeidsutvalg: Vi har ett møte for året. Ellers kaller vi inn til møter ved behov. Alle foreldre kan ta kontakt med representantene i SU for å fremme saker eller stille spørsmål. Hvem som til enhver tid sitter i SU er delt i oppslag i garderoben.

Samarbeid:

Vi samarbeider med Berg Familiebarnehage og Hagebyen barnehage. Dette gir oss som en liten enkeltstående barnehage mulighet til å ha et større rom når det gjelder samarbeid og utvikling både for personalet og for barna. Barna blir kjent med og får mulighet til å knytte vennskap med andre barn i nærområdet. Personalet får flere fagpersoner å utveksle og diskutere erfaringer, ideer og fag med. Dette gir oss større muligheter til å ytterligere strekke oss mot et bedre tilbud for barna i Voll Gårdsbarnehage.

SATNINGSOMRÅDER

Friluftsliv:

Voll Gårdsbarnehage ønsker å bruke friluftsliv som pedagogisk metode for å oppfylle mål og innhold i Rammeplan for barnehager. Vi er mye ute, både på gården og ute på tur i skogen og i naturen. Vi legger vekt på at barna skal få bruke kroppen sin ute i naturen. Ved å bruke kroppen ute får barna brukt kroppen ut ifra sine egne forutsetninger, Barna bruker kroppen på ulikt underlag, i ulendt terreng og til ulike årstider. Dette mener vi styrker og utvikler deres motoriske ferdigheter. Vi tenker progresjon for barna i forhold til dette satningsområdet. De minste barnas behov for ro og oversikt ivaretas ved at vi i første rekke bruker området rundt selve barnehagen. Natur er også de små ting, som f.eks. blomster, meitemark, insekter og ikke minst dyra og livet her på gården. For en ettåring er det å klatre opp skråningen i barnehagen litt av en prestasjon! Ved å være ute blir barna oppmerksomme på hva som er rundt dem. De finner, plukker, observerer, iakttar og studerer. De lærer nye begreper og lærer om naturen, gjennom det de ser og erfarer. De bruker språket aktivt ved at de får nye erfaringer og opplevelser, noe som styrker det muntlige språket. Vi har et bevisst forhold til hvordan utelekeplassen vår på gården er bygd opp. Vi har få prefabrikkerte lekeapparater. Dette da vi ønsker at barna selv skal få bruke området slik de selv vil og har behov for. Flere studier viser at naturlekeplassen er bedre for barnas utvikling og at spesielt de større barna finner naturlekeplassen mere spennende enn lekeplasser som er inndelt i soner med innstøpte lekeapparater. Lekeapparater er ikke alltid barns førstevalg i utelek. Denne undersøkelsen viser at barn foretrekker varierte og uforutsigbare lekemiljø hvor de kan skape sin egen fantasi lek med bruk av pinner, steiner og andre tilgjengelige løsmaterialer. (Noren - Bjønn 1977, Mårtensson 2004, Retshauge 2010)

Kosthold:

Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold. Dette enten de har medbrakt, eller får det servert. Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barnas kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Mat og måltider har en sentral plass i barnehagens hverdag, og barnehagen har en særstilling med hensyn til å bruke mat og måltider i pedagogisk sammenheng. Måltider betyr samhandling og fellesskap, og er en del av allmenndanningen. Barn lærer om mat og drikke på en naturlig måte gjennom de daglige måltidene. Vi i barnehagen skal fremme gode og sunne matvaner. Et variert, sunt og godt kosthold med regelmessige måltider er av stor betydning for vekst og utvikling, og er et ledd i sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Et dårlig kosthold kan på kort sikt føre til at et barn fungerer dårlig i hverdagen, og på lengre tid har dårligere forutsetninger for god helse og utvikling. Vi ønsker å gi barna de beste forutsetningene ved å legge til rette for dette på en best mulig måte. Vi vil tilby et allsidig kosthold, med sunn og god mat, med lite sukker.

Vi har vår egen kjøkkenhage, hvor vi vår/sommer dyrker egne grønnsaker til bruk i barnehagen. Det å delta i arbeidet med å så og dyrke selv er en fin læringsprosess for både barn og voksne. Barna får være med på hele prosessen fra vi sår og planter, ser det spirer og gror, vanner, luker og høster de forskjellige produktene. Å lage mat av det vi dyrker er en naturlig del av prosessen.

Eksempel på ting vi har laget av egne dyrkede grønnsaker er kjøttsuppe/lapskaus, syltet agurk og rødbeter. For hvert år erfarer vi noe nytt og prøver å ta grønnsakshagen ett steg videre. Vi har også en bærhage og en sansehage i barnehagen. Her får vi delta på alt ifra beskjæring av trærne og plukke bærene som kommer og blir modne. Vi bruker bær til å følge med på prosessen ved å smake, sylte og safte.

I sansehagen bruker vi muligheten til å gå å oppleve de forskjellige vekstene som vokser i sansehagen. Vi smaker, lukter og henter oss friske urter til å bruke på maten vår.

Grønt Flagg:

Grønt Flagg er en internasjonal miljøsertifisering for barnehager og skoler. Arbeidet mot godkjenning blir organisert av Grønn Barneby som er en avdeling av milijøenheten i Trondheim kommune. Formålet med dette arbeidet er å stimulere til bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. I arbeidet med å få Grønt Flagg er det mange tema man kan velge å jobbe med. I kommende periode skal vi jobbe med Insekter og småkryp som nyttedyr.

Vi skal:

Gi barna kunnskap om og erfaring med ulike insekters funksjon i naturen. Hvorfor er dette så viktig? og hvilken betydning har de i den store sammenheng for livet på jorda?

  • Få kunnskap om ulike insekter i nærmiljøet.

  • Få erfaring med hvor viktige de er i næringskjeden.

  • Lære å ta vare på insektene, studere dem uten å skade dem.

  • Lære om hvilke miljø de trives i.

  • Lage insektshotell for å observere.

Vi utarbeider miljøregler som både barn og voksne skal følge for at disse målene skal bli oppnådd. En meget viktig del av dette arbeidet er pedagogisk dokumentasjon. Vi tar bilder og noterer det vi gjør av arbeid sammen med barna. Grønt Flagg skal re-sertifiseres hvert år så det er viktig å videreføre arbeidet. Det vil vi gjøre ved å jobbe videre med ulike tema innenfor miljø.

Mer informasjon om Grønn Barneby og Grønt Flagg kan man finne på

http://www.trondheim.kommune.no/gronnbarneby

FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN

Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Rammeplanen har delt mye av dette opp i syv fagområder.

Kommunikasjon, språk og tekst: Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. I barnehagen bruker vi både skriftlige og muntlige fortellinger, dikt, rim, regler og sanger.

Kropp, bevegelse og helse: I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, og innsikt i hvordan de kan ivareta god helse og livskvalitet. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Å være aktiv bruker av naturen og utemiljøet ser vi i barnehagen på som stor betydning for utviklingen av motoriske ferdigheter. Vi mener også at hvert barn skal få fysiske erfaringer tilpasset sitt eget behov og interesser. Dette for å få oppleve egen mestring og videreutvikling av egne ferdigheter.

Kunst, kultur og kreativitet: Barnehagen skal gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunst og håndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design.

Natur, miljø og teknikk: Barna skal få en begynnende forståelse for betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.

Etikk, religion og filosofi: Fagområdet er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger.

Nærmiljø og samfunn: Barns medvirkning i barnehagen kan være det første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barnehagen skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag.

Antall, rom og form: Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen skal oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.

OMSORG, LEK, LÆRING/DANNING

Omsorg:

Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom voksne og barn og barna imellom. Barn skal ha mulighet til å gi og ta imot omsorg. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Dette medvirker til utvikling av sosial kompetanse. (Rammeplanen) Dette oppnår vi ved at personalet er aktive og tilgjengelige voksne som observerer barna og kommuniserer med dem. Vi har valgt å ha hele aldersgruppen, fra 0-6 år, sammen i barnehagen. Dette gir barna gode muligheter til å vise omsorg og få omsorg fra barn som både er større og mindre enn seg selv. Personalet skal bidra til at hvert enkelt barn får gode vilkår for å utvikle et positivt selvbilde. Vi skal støtte barna slik at de blir bevisste egne ressurser og positive sider, og slik at de får muligheten til å bruke og videreutvikle disse. Vi vil bruke tid på å finne frem til den enkelte barns sterke sider ved å observere, snakke med foreldre og ved å snakke med barnet. Vi skal bidra til at barnet utvikler selvtillit og trygghet gjennom å gi positive tilbakemeldinger og støtte.

Mobbing:

Fra og med 1. januar 2021 ble det vedtatt endringer i barnehageloven (Lovtekst § 42): Alle barn skal sikres et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)

  • Barnehagen har et ansvar for å følge med på hvordan barn har det. Alle som jobber i barnehagen, skal alltid følge med.

  • Alle ansatte har en plikt til å gripe inn, hvis et barn ikke har det bra.

  • Barnehagen må undersøke og sette inn tiltak hvis et barn ikke har det bra.

  • Vi skal ha en skriftlig plan med tiltak i saker som kommer opp - tiltaksplan.

  • Alle som jobber i barnehagen, skal melde fra til styrer og pedagogisk leder hvis de har mistanke om at et barn ikke har det godt.

I barnehagen kan mobbing forstås som at barn utsettes for negative hendelser fra andre i lek og samspill, der de opplever å ikke være en betydningsfull person for fellesskapet.

Nært samarbeid mellom personale og foreldre og systematisk observasjon og refleksjon over kvaliteten på det uformelle samspillet kan sikre at mobbing verken får oppstå eller utvikle seg. Hva kan barnehagen gjøre hvis det oppstår mobbing? Tiltak må rettes både mot enkeltindivider, grupper og hele miljøet. Voksne må sette klare og forståelige grenser for hvilken oppførsel som er akseptabel. Legg ikke ansvar på og still ikke alene krav til enkeltbarn før miljøet er analysert. Vurdering av de voksnes atferd og holdninger må også inngå i en analyse av miljøet. Alt dette samsvarer med vår handlingsplan mot mobbing.

Lek:

Lek er barns uttrykksform og kilde til læring. Lek er den viktigste formen for aktivitet i barnehagen, og skal ha en framtredende plass. Leken gir barnet stimulering og opplevelser. Leken bidrar til allsidig utvikling: sosial, emosjonell, intellektuell, språklig, estetisk og motorisk. Lek er avgjørende for barnets utvikling av identitet og selvoppfatning. Barnehagen skal legge til rette for variert lek, både ute og inne, der personalet er tilgjengelig ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna. Leken utvikler seg etter hver som barna blir eldre. Dette er noe personalet har god teoretisk kunnskap om og erfaring med. Vi er opptatt av å gi barna tid til lek, både den som barna selv tar initiativ til og leder, og den som er ledet eller inspirert av personalet.

Læring/danning:

Barnehagen skal bidra til at barna får et godt grunnlag for livslang læring. I barnehagealder henger lek, omsorg og læring tett sammen. Trygghet og vennskap er viktige forutsetninger for læring. Barn lærer gjennom alt de foretar seg. Gjennom hele dagen får de nye erfaringer på mange av livets områder. Man kan skille mellom de uformelle læringsprosessene, som man f.eks, finner i leken, og de mer formelle som kan være planlagt aktivitet. Ettersom begge har en pedagogisk hensikt, er de likeverdige. Det vil si at læring må knyttes til hele den tiden barnet er i barnehagen. Det er for eksempel mye læring gjennom det å ta farvel med mor og far, å være med på tilrettelagte aktiviteter, å kle på seg osv. Personalet skal observere alle barn og ha et aktivt forhold til deres læringsprosesser. Vi tar utgangspunkt i barnas interesser og utforsker dem sammen.

BARNS MEDVIRKNING

Barn har lovfestet rett til medvirkning. Lom om barnehager, 2006, kap. 2. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Medvirkning er å bidra, delta, influere, spille inn, være med og gjøre sitt (Berulfsen og Gundersen, 2000)

Å få ansvar og mulighet til å påvirke sin egen hverdag er positivt for utviklingen av identitet og selvfølelse. Personalet skal være lydhøre overfor hvert enkelt barns opplevelser, inntrykk, interesser og samhandlinger. Personalet må også lytte mer enn å snakke til barna. Til slutt må personalet prioritere tid til gode samtaler med dem. Barns medvirkning forutsetter et personale som prioriterer møter og gjøremål sammen med barn. (Tholin)

OVERGANGEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE

Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver har både skole og barnehage et gjensidig ansvar for at barna skal møte likheter og ulikheter mellom skolen og barnehagen med nysgjerrighet og tillit. Og det er særlig barnehagens ansvar å legge til rette for at barnet har en god avskjed med barnehagen og gleder seg til å starte på skolen. Overgangen fra å være eldst i barnehagen til å være minst på en stor skole kan være utfordrende for en fem/seksåring og de kan være store forskjeller i hvordan den enkelte skolestarter takler dette. Men overganger er en stor del av dagliglivet og målet er ikke å unngå overganger, men å jobbe for at de ikke skal bli for store.

“I arbeidet med å legge til rette for sammenheng, samarbeid og en god overgang er det viktig at barnehagens og skolens særpreg og ulike mandater opprettholdes. Likheter og forskjeller i barnehage og skole skal tas vare på, samtidig som begge institusjoner har ansvar for å utvikle et samarbeid som ivaretar sammenhengen i barnas opplæringsløp.” (Kunnskapsdepartementet: “Fra eldst til yngst”)

Vi ønsker at førskolebarna skal ha en egen gruppe det siste året før de begynner på skolen. Dette for å gi de største barna på barnehagen en følelse av å ha noe eget. Vi opplever at skolestarterne er stolte over å ha denne gruppa som ingen andre får delta på. Målet med gruppa er å gi barna en viss forberedelse på skolelivet, men vi kommer til å ha leken, rom for spontanitet og barnas egne innspill i fokus.

Det er viktig at barna får bygget opp sin sosiale kompetanse før møtet med skolen og store klasser med jevnaldrende barn. Det er viktig at de styrte aktivitetene i barnehagen ikke gå på bekostning av dette. Førskolegruppa skal jobbe med trafikksikkerhet gjennom Barnas Trafikklubb. Vi vil også legge vekt på å holde på med ulike spill som øver opp tallkompetanse og turtaking. Førskolegruppa har egne utflukter som for eksempel sykkeltur eller tur til Vitensenteret. I mai har vi en avslutning av gruppa der vi koser oss litt ekstra. Personalet har overgangsmøter med de respektive skolene angående hvert enkelt barn før de begynner på skolen.

PLANLEGGING, PEDAGOGISK DOKUMENTASJON OG VURDERING

Planlegging i barnehagen baseres på kunnskap om barns utvikling og læring, individuelt og i gruppe, observasjoner, dokumentasjon, refleksjoner og vurderinger, samt på samtaler med barn og foreldre. Vi legger vekt på at gjennomføringen av planene skal være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Å arbeide med pedagogisk dokumentasjon er en faglig utfordring, Ulike bidrag som dokumenterer barnehagens pedagogiske virksomhet og barnas aktiviteter, har ikke status som pedagogisk dokumentasjon før den inneholder elementer av refleksjon (Taguchi). Det er også viktig å sette barnets erfaringer og læring i sentrum, samt å la dem utvikle sin evne til å se, delta og bidra i denne prosessen. Det er viktig å ta bilder av barna i aktivitet, samle på barnas tegninger og lage utstillinger.

Dokumentasjon skal være et arbeidsredskap overfor foreldre, barn, personale og andre. Dokumentasjon er også til hjelp for å evaluere egen pedagogisk praksis. Innholdet i barnehagen dokumenteres gjennom ulike metoder. I det daglige er bilder, tekst og muntlig kommunikasjon de vanligste redskapene vi bruker. Ukeplaner, ukes evaluering og foreldresamtaler er andre måter foreldrene mottar dokumentasjon på. Vi sender hver uke informasjon på e-post.

Personalmøtene gir personalet mulighet til å drøfte barnehagens pedagogiske målsetninger, evaluere arbeidet og planlegge. Vi har 5 planleggingsdager i løpet av året. Da jobber hele personalet med planleggings- og evalueringsarbeid.

På foreldremøtene utveksler personalet og foreldrene erfaringer og informasjon, samt diskuterer aktuelle saker.

På foreldresamtaler snakker vi om det enkelte barn og hvordan det trives i barnehagen, i lek og samspill med andre. Vi samtaler om barnets interesser og utvikling, og ser på barnehagens og hjemmets mål og forventinger.

TRADISJONER

Tradisjoner er viktige. De er med på å skape fellesskapsfølelse. Tradisjonene er også med på å skape forventninger i hverdagen, og de er med på å skape minner fra tiden i barnehagen. Vi ønsker å følge disse tradisjonene gjennom året:

  • Markering av bursdager

  • Karneval

  • Sommerfest

  • Andre kulturer som er representert i barnehagen sine merkedager

  • Lucia

  • Nissefest

  • Julebord

  • Julevoll

  • Julevandring til kirka.